Året var 2017

[Magne]

Bedre sent enn aldri, her kommer min årskavalkade for 2017

Året som har passert har vært det året i mitt liv der buss har blitt mest nedprioritert. I år som i fjor jobber jeg som artist på Garbo's Dinnershow på Gran Canaria, et konsept som minner veldig mye om Wallmans Salonger her hjemme. Da jeg takket ja til ny sesong i vår, visste jeg at jeg bare kom til å ha i overkant av tre måneder hjemme i Norge i 2017. Men selv om jeg har fått vært lite rundt busser i fjor, utnyttet jeg derimot tiden maksimalt da jeg hadde muligheten.

2017 gikk som en vind. Jeg sang inn året på Garbo's, og jeg sang ut året på Garbo's. At det har vært et år i mellom disse hendelsene, er utrolig å tenke på. Men, ser jeg tilbake på bildene som er blitt tatt, så forstår jeg at tiden har gått allikevel. Normalt bruker jeg å vise månedens bilde, men denne gangen skal jeg heller vise høydepunktene fra året som har gått.

Det blir ikke veldig mye tid til å se på busser her nede på Gran Canaria, men årets første bilde i min kavalkade blir av en relativt ny midi-buss her nedefra. Veiene her nede er stupbratte, smale og svingete, så her kan man ikke bruke vanlige busser. Godt for dem at de ikke har de samme årstidene som vi hadde hatt. Såfall hadde ikke vi hatt noe å klage på med våre veier lengre!



Vel hjemme på norsk mark tok det ikke mange døgnene før jeg satte ut på min første reise. Reisemålet var Berlin for å dekke åpningen var den helt nye bussmessen Bus2Bus for Bussmagasinet. Dette var dessverre ingen høydare av en messe, men det ble da en tur. Jeg fikk oppleve selvkjørende skoeske for første gang. Jeg skal ikke rope for høyt hva jeg mener om det prosjektet, men at jeg ikke var veldig imponert, behøver jeg ikke å brodere veldig mye mer ut om



På samme tid mens jeg var i Berlin skulle Olvard Håland hente ut en ny «Gullbuss» av typen Volvo 9900 i Polen, så jeg satte meg på PolskiBus til Wroclaw. Dette var den verste bussturen jeg har vært med på. Komforten var så som så. Bussen er ny og fin, men sjåføren var det som gjorde reisen «fantastisk». Han skrek på meg da jeg steg om bord for jeg ikke snakket polsk. Etter å ha kjørt til flyplassen utenfor Berlin, stod vi stille i nesten 20 minutter. Plutselig kommer det en taxi i all hast og stopper foran bussen med en hel familie som skal med. I det sjåføren får øye på taxien, lukker han alle dører og begynner å kjøre. Passasjerene i bussen reagerer og forsøker å få sjåføren til å stoppe. Det ender med at sjåføren skriker så mye på en passasjer at hun begynner å gråte, og ferden går videre. Så PolskiBus er inget prakteksempel å følge om man skal utenlands for å studere kundeservice!



Vel fremme i Polen møtte jeg opp Olvard Håland med sønnen Andreas og selger Trond Livik Fra Wist Last og Buss. Vi dro til Volvofabrikken og hentet opp en utrolig vakker buss! Vi byttet på å kjøre nordover mot Kiel før vi satte bussen om bord på fergen.



Bare fem timer etter jeg steg i land i Oslo, satt jeg om bord på et fly til Thailand. Jeg og to kamerater hadde booket billett til Thailand og billett hjem fra Malaysia. Hva vi skulle gjøre, hadde vi ingen ide om. Alt vi visste, var at vi ville spise gode mat, reise rundt og ha det moro. Alt dette har kommet på film, og dokumentarfilmen som kommer i seks deler, vil bli tilgjengelig på nett i løpet av vinteren / våren.





Som dere forstår, har jeg ikke ligget på latsiden når jeg var hjemme. Jeg landet på Gardermoen, reiste hjem og sov før jeg hentet ut en Irizar i8 og kjørte mot Trøndelag. Årets første busstest var i gang. Fra å ha reist rundt i busser som knapt holdt sammen, var det godt å sette seg inn i noe som virkelig holdt mål.



Vel fremme i Trøndlag parkerte jeg bussen hjemme hos Sende Busstrafikk. Her fikk jeg bli kjent med den fantastiske Sendefamilien. De viste meg alt de hadde av busser, kontorer, personal, og til og med litt ekstra. Den lille svarte der er ikke ofte man ser i en bussgarasje.



Returen til Oslo ble ulidelig tidlig. HMK hadde mottatt 11 nye busser fra MAN / Neoplan, så jeg stod opp kl. 2 på natten for å kjøre hjem fra Trøndelag. Men, jeg rakk fram, og Irizaren holdt mål!



Etter å ha sovet i sin egen seng kun to netter i 2017, var det på tide å bremse litt. Allikevel ble det en raskt tur til Madrid for årets FIAA-messe. Vel hjemme satte jeg meg på skolebenken og tok YSK-kurs hos Romerike Buss og Trailer. Jeg har hatt førerkort på buss siden 2012, men jeg har utsatt kurset på 140 timer så lenge som mulig, da det ikke har fristet veldig mye. Men, jeg bet tennene sammen, tok kurset og satte kursen ut i jobbmarkedet. Før jeg fikk jobb, ble det en busstest av Irizar i6s. Turen gikk over Sognefjellet på selveste pinsefaften. Det var jeg og hele Norges bobilbestand pluss korps, sykkelritt, dyr, folk og fe. Hvilken reise! Men vakkert var det!



Så ble det endelig litt ferie. Jeg dro vestover til familien i Olden, og da må Fjordekspressen fotograferes



Så bar det avgårde for mitt første oppdrag med passasjerer! Jeg satte kursen mot Stockholm for å hente opp en rosa buss. Bussen skulle til Gotland for en herlig rundreise på den vakre øya. Været var på vår side, og sjåfører og passasjerer var overbegeistret for turen!



For to år siden var jeg i Afrika og kjørte for Rosa Bussarna. Dette har det blitt dokumentarfilm av. Ta en titt på denne lenken om du er interessert i å se mer!

<iframe width="560" height="315" src="https://www.youtube.com/embed/LSPwLrboLQ0" frameborder="0" allow="autoplay; encrypted-media" allowfullscreen></iframe>

https://youtu.be/LSPwLrboLQ0

Vel hjemme fra Gotland bar det nordover til Tromsø og gode venner i Bussring. Jeg fikk kjøre en uke i Lofoten og Vesterålen, noe som er noe av det morsomste og mest utfordrende jeg noen gang har gjort. Været var fantastisk absolutt HELE tiden, noe som var utrolig da dette var en dårlig sommer. Dette var absolutt de vakreste dagene mine i 2017, bortsett fra noen vakre opplevelser i Thailand. Men trafikken der oppe... Oioioi! Det er det verste jeg har vært med på. Bobiler, campingvogner, leiebiler, sykler, busser - alt i alt - kjempekaos. Men det hindret det ikke fra å være utrolig vakkert!



Så ble det etterhvert på tide å reise tilbake til Gran Canaria, og her er jeg fortsatt. Jeg kommer hjem i april, og da er jeg spent på hva livet har i vente. 2017 har vært ett av mine aller beste år. Jeg får leve ut min drøm som artist, samtidig som jeg får reise og oppleve verden. Takk til alle som har vært en del av mitt år, og velkommen til dere som blir en del av mine år i fremtiden

Godt nyttår, og kjør pent i tiden som kommer fremover!

Hilsen Magne